Mathias fikk sååå mye fint av venner og familie! Lenestol, lego, gåbil, sandaler, leker ++++. Merker at han har mer å underholde seg med på dagen nå..
*
For to uker siden var vi på helsestasjonen for ett-års-kontroll. Alt var i sin skjønneste orden (selvfølgelig!), og han utvikler seg, og vokser akkurat som han skal. Han veide 8720 gram og var 74 cm lang :)
Her er litt av hans "ferdigheter":
*Han krabber som en racer!
*Reiser seg opp over alt
*Går langs møbler, og når vi holder han i hendene
*Klatrer opp på ting, og i trapper
*Står alene i noen sekunder
*Han spiser brødbiter o.l, og drikker selv
*Plukker opp små ting med tommel og pekefinger (pinsettgrepet)
*Sier "mamma", "pappa", "ball" og "se"
Jeg gikk og tenkte for meg selv i stad, på øyeblikk og ting jeg har opplevd med Mathias. Jeg tenkte på når jeg har vært stoltest og hva jeg har vært stoltest av. Når han ble født, når han klarte å drikke melk fra puppen første gang, når han smilte, lo, lekte, satt, ålte seg, reiste seg, fikk en tann, krabbet, sa mamma, pappa, se, ball, når han stod alene for første gang, eller ikke minst, når han hadde bursdag for første gang!?? Det er så utrolig mange høydepunkter og milepæler å glede seg over, at det ikke går an å velge en av delene. Jeg er stolt hver dag, hele tiden og av alt!
*
Om akkurat én uke begynner han også i barnehagen. Det skal bli både kjempe spennende, rart og litt trist... Vi begynner å bli godt forberedt med sekk, matboks og drikkeflaske, dress, sko og ekstra sett av alt nødvendig som skal ligge i sekken. Vi bruker desember, og litt av januar på innkjøring, så han blir trygg og kjent i barnehagen, før han skal være alene :)
*
Noen blider fra søndagen:
*
Det var en liten oppdatering fra oss..
Skal prøve å bli litt flinkere til det fremover :)
Ha en fin kveld!
