Rart at man kan bli såå avhengig av en person! Han har vært borte i ett døgn, og her sitter jeg og depper og føler meg aldeles forlatt! Jeg skulle ønske det ikke fantes noe som het "rekruttskole" eller "verneplikt"! Jeg er ikke laget for å være alenemor, og har ihvertfall ikke LYST til å være det! Jeg har hatt den mest slitsomme natten i mitt liv, med en gutt som nekter plent å sove i sin egen seng.. Han nekter til og med å sove i vognbagen OPPI min seng!! Vel er jeg glad i å kose, og ikke minst i å kose med min nydelige sønn, men jeg skulle så gjerne hatt litt ordentlig god og dyp søvn! Jeg mener ikke å klage, jeg vet at nattesøvnen forandrer seg radikalt når man får barn, men jeg har ikke fått noen trening i å klare det alene...
Men for guds skyld, jeg elsker den nye tilværelsen min over alt på jord! Jeg må bare slippe ut litt frustrasjon, før jeg turner gal...
